Hatt besøk av familie fra Danmark denne helgen. 5 voksne og 4 barn i alderen 1-8 år inntok Torsdag kveld det lille huset på landet her 
Det er en kunst å pakke en stor familie i et lite hus. En kunst å unngå skrikende og grinende unger som ikke enes. Nærmest en umulighet å unngå sutrende voksne når man bor så trangt i noen dager.
Men denne gangen var alt annerledes. Snille barn som lekte med hverandre som var de beste venner tross det faktum at de ser hverandre vanligvis 3 dageri året. Det eldste barnet underholdt de mindre barna og voksne som moret seg på kveldstid med spilling og prating om “gamle dager”.
Det har snødd faktisk uavbrutt siden ankomsten Torsdag og noen timer gikk med snømåking og krig i snøen for både store og små. Frem med akebrett for våre danske familiemedlemmer som ikke er spesielt vant med ski på beina
En helg som jeg på en måte har gruet meg til er nå slutt, og sitter med en følelse av at dette bare MÅ vi gjøre om igjen snart, for det ble en helt fantastisk hyggelig helg.
Kjenner dere den følelsen av frykt for et sånt besøk og det viser seg å bli hyggeligere enn dere kunne drømt om ? Jeg ble i alle fall gledelig overrasket og er utrolig glad etter en hyggelig helg med overnattende familie.
